Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie? Foto: K. Mittet Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Bilhistorieforsiden viser et utvalg av artikler. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750. Bodin prestegård var prestegård for Bodin prestegjeld, et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av Salten. Gården lå like ved Bodin kirke og Bodøgård. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra Hangåsbukta ved Bodøsjøen i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte Rønvikjordene, men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest . På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som Nordland kultursenter. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.   Les mer … Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai. Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene. Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.»   Les mer … Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861. Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten. Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann. At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg.   Les mer … Wergelandsveien i Åbøbyen, Sauda. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit (2014) Åbøbyen er ein bydel i Sauda kommune, bygd ut hovudsakleg i første del av 1900-talet av dei amerikanske fabrikkeigarane. Åbøbyen vart planlagt som ein hageby med flotte parkanlegg, storslåtte allear, velregulerte gater, tennisbanar, idrettsbane, bibliotek og butikk, skule og sjukehus. Sjølv om dei arkitektteikna husa hadde god standard etter den tids forhold, var det skilnad på folk: Gatene fortalde kven du var. Haakonsgaten er «paradegata» mellom direktørbustaden og fabrikkporten. Nedst i gata, nærast støy og støv frå fabrikken, budde arbeidarane med lågast status og minst ansiennitet. Vidare oppover i gata, med stadig finare hus og betre leiglegheiter, budde i rekkjefølgje formenn, lågare funksjonærar og høgare funksjonærar – i same gate som direktøren. Liknande bustadområde kan ein finna på andre industristader, slik som Odda, Tyssedal, Jørpeland, Flørli, Glomfjord, Rjukan og Eydehavn.   Les mer … Ragna Hegge var lærer ved Kjeller småskole 1923–1930. Foto: Haavelmo bind 1, 1929. Ragna Helene Hegge f. Aalerud (født 21. november 1894 i Ås, død 24. juni 1979 på Eidsvoll) var lærer. Hun begynte på Holmestrand lærerskole i 1914. Etter en tid som lærer i Sandeherred var hun ansatt ved Kjeller småskole 1923–1930. Etter dette arbeida hun ikke som lærer, men var husmor og fra 1945 småbrukerkone på Eidsvoll. Da Martha Østensvig i 1948 skrev bok om slekta fra Ålerud, leverte Ragna Hegge en selvbiografi. Her kunne hun fortelle at hun allerede som småjente ville bli lærer, og at hun lærte sine yngre søsken å lese. Etter å ha tatt lærereksamen i Holmestrand fikk hun sin første jobb på Brækkum skole i Ringebu. Det var der hun traff sin tilkommende, Martinus Hansen Hegge, som da var førsteekspeditør på Tromsa landhandleri.   Les mer … Rena med den nye kartongfabrikken ved Glomma. Foto: Nasjonalbiblioteket (1916) Rena Kartonfabrik A/S ble startet på Rena i 1913 som Rena Træsliperi. Fabrikken var basert på tømmer fra østerdalsregionen. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var Tollef Kilde (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, Elias C. Kiær (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av Glomma og jernbane til Trysil for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder. Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med Rena leir. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996. Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i Senterpartiet og Arbeiderpartiet i et håp om å kunne redde de store investeringene. Åmot kommune, Rena Kartongarbeiderforening, Glommen Skogeierforening og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998.   Les mer … Eilert Sundt fotografert i 1870. Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem Eilert Lund Sundt (født 8. august 1817 i Farsund, død 13. juni 1875 på Eidsvoll) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen demografi og etnologi her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og reisende folk. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utelukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.   Les mer … Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del. Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 465 artikler og 218 044 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer om hvordan du kan bidra. Ukas artikkel Signy Arctander. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1915. Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965. Signy Anette Arctander (født 26. oktober 1895 i Bergen, død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på Grini med fangenummer 13742. Les mer... Ukas bilde Folkemengde på Rådhusplassen i Oslo på 17. mai 1945. Foto: ukjent, 17. mai 1945, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Raulandsvegen (Vinje) av Roy Olsen (Rool) Bjålivegen av Roy Olsen (Rool) Asplund (Stange gnr. 67/6) av Steinar Vasaasen (StVa) Søgård (Stange gnr. 67/5) av Steinar Vasaasen (StVa) Krontveitvegen av Roy Olsen (Rool) Ole Halvorsen Rise av Inga Helene Juul Dølivegen (Vinje) av Roy Olsen (Rool) Brendeberg (veg i Vinje) av Roy Olsen (Rool) Nye Jordal Amfi (2020–) av Pål Giørtz (PaulVIF) Gamle Jordal Amfi (1951–2017) av Pål Giørtz (PaulVIF) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Vinje, Raulandsvegen-1.jpg Roy Olsen (Rool) 18. mai 2024 kl. 23:38 1 920 × 1 280; 596 KB Vinje, Bjålivegen-1.jpg Roy Olsen (Rool) 18. mai 2024 kl. 20:59 1 920 × 1 280; 822 KB Eilert Sundts gate 52 Oslo 2013.jpg Stig Rune Pedersen (Stigrp) 18. mai 2024 kl. 20:05 4 444 × 3 333; 2,52 MB Sigrid Undset statue Lillehammer 2013.jpg Stig Rune Pedersen (Stigrp) 18. mai 2024 kl. 20:03 445 × 577; 79 KB