Forside:Arbeiderbevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Arbeiderbevegelsen
1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo.
Foto: H.Østholt (1908)

Arbeiderbevegelsen er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter fagforeninger, politiske partier og organisasjoner og også deler av Samvirkebevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på 1600-tallet, men først mot slutten av 1800-tallet vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra kommunisme til sosialdemokrati. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen. Det var først i 1870-åra, da høykonjunktur førte til et stort oppsving i industrien, at den moderne arbeiderbevegelse vokste fram. For arbeiderne presenterte det industrielle samfunn en helt ny utfordring. Tidligere hadde svennene hatt en reell forhåpning om å selv bli mestere, fordi de jobbet i små enheter. Med mange arbeidere samlet på en fabrikk hadde de fleste ingen mulighet til å rykke oppover, og dermed oppsto en klassemotsetning og en klasseidentitet. Håndverkssvennene hadde erfaring fra laugsarbeid, der de voktet over sine rettigheter og også hadde kontakt med utlandet. Dermed fikk de inn impulser fra land som lå foran Norge i industrialiseringa, og de hadde et organisatorisk grunnlag å bygge på.

I 1872 ble den første norske fagforeninga, Den typografiske Forening, stifta i Christiania. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.   Les mer ...

 
Smakebiter
Medlemmer i Lillestrøm Typografiske Forening i 1917.
Foto: Røed 1963.
Lillestrøm Typografiske Forening ble stiftet i 15. september 1913, og foreningens første formann var Peter Gangmark. Faktorene i de nystartede avisene Akershus Social-Demokrat og Romerike, Peter Gangmark og F. Frantzen Eidsvoll, hadde lenge vært medlemmer av Kristiania typografiske forening. De tok initiativet til en tilsvarende forening i Lillestrøm. Foreningen ble tilsluttet Norsk Centralforening for Boktrykkere og fikk syv medlemmer.   Les mer …

Samorganisationens Musikkorps var et musikkorps som ble stiftet i 1914, og som holdt til i Harstad. Organisasjonsmessig var korpset knyttet til fagbevegelsen gjennom fagforbundet Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds lokalavdeling i Harstad. Korpsets offisielle navn var Harstad faglige samorganisations musikkorps «Glimt», men i de annonser og avisomtaler som er kjent pr. 28. oktober 2018, omtales korpset gjerne som Samorganisationens Musikkorps.   Les mer …

Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent.
Foto: Ernest Rude (1919)
Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer …

Jørstad Arbeiderkor i 1937. Klikk på bildet og få fram navna
Jørstad Arbeiderkor var et mannskor i Vestbygda i Snåsa kommune som ble etablert i 1936. Den direkte foranledning til korets tilblivelse er dog ikke kjent. Jørstad Arbeiderkor holdt det gående til omkring 1950. Øvelsene ble avviklet i kafélokalet til Berthe Brønstad. Jørstad Arbeiderkor ble flittig benyttet til underholdning på fester og tilstelninger. Første gang koret opptrådte var 2. august 1936, og da under ledelse av korets første dirigent Carsten Gifstad. Et av korets største oppdrag var da de deltok under emigrasjonsjubileet i 1937.   Les mer …

1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor.
Foto: Ukjent

Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.

Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor.   Les mer …

Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen
Foto: Ukjent fotograf

Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som ArbeiderpartietGjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.

Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Arbeiderbevegelsen
 
Andre artikler