 Omslaget til 1910-utgaven av Landmarks kokebok. Marie Amalie Landmark (født 5. august 1845 i Ytre Holmedal, død 25. april 1935 i Fjaler) var husstellærer og kokebokforfatter. Hun reiste gjennom mange år rundt i landet for å lære unge jenter å lage ernæringsmessig mat og å utføre et rasjonelt husstell.
Hun var datter av distriktslege Lars Stub Heiberg Landmark (1808–1883) og Martha Dorothea Rasch. Sjøl ble hun ikke gift.
Marie Landmark hadde ingen formell utdanning. Hun fikk undervisning av ei lærerinne i hjemmet, på Leite i Ytre Holmedal. Dette var farens embetsbolig som distriktslege. Det var ingen stor gård, men en tidligere husmannsplass som han hadde gjort om til et lite mønsterbruk. Da faren døde ble hjemmet gjort om til en privat husholdningsskole som ble drevet av Marie Landmark og hennes søster Barbra.
Hun hadde ingen formell utdannelse, men hadde fått undervisning av en “Lærerinde i Hjemmet”, som hun selv kalte det i en selvbiografisk opplysning. Hjemmet var Leite, distriktslegegården i Ytre Holmedal, opprinnelig en husmannsplass som faren hadde gjort til litt av et mønsterbruk. Kompetansen i husstell fikk Marie Landmark også hjemme, og da faren døde, ble hjemmet en privat husholdningsskole, ledet av Marie og søsteren Barbra. Les mer …
 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843. Les mer …
 Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm. (fødd i Strinda 9. juli 1847, død same stad 8. oktober 1927) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som Trondheims og Trøndelags historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld Nidarosdomen og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga. Les mer …
 Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland. Foto: Bladet Tysnes (fødd 29. juni 1919 i Tysnes, død 24. januar 2008 same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå Tysnes i Sunnhordland. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i Den norske Forfatterforening, og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv. Les mer …
| 
