Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)
| Vasja Østre | |
|---|---|
| |
| Indre Vasja. Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø | |
| Fylke: | Nordland |
| Kommune: | Hamarøy |
| Gnr.: | 255 |
Vasja østre ligger i Hamarøy kommune, i den innerste delen av Hellmofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 254 Vasja vestre, mens statsallmenningen utgjør grensa mot sørøst. Gården strekker seg mot høyfjellet i sørvest, men de nøyaktige grensene mot statsgrunn er uklare.
Gårdsnavnet, som uttales vass’ja, er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.[1]
Jordsmonnet i Vasja østre består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.
Vasja østre i de eldste tider
Gårdsnummer 255, Vasja østre, er en matrikulert eiendom av den tidligere statsallmenningen i Hellmofjorden. Før skylddelinga av gården ble området hovedsakelig benyttet som sommerboplass for reindriftssamer i Hellmofeltet, og som sommersæter for de sjøsamiske gård-brukerne lenger ut i fjorden. I perioden 1815 til 1865 ble påvirkninga østfra betraktelig styrket, noe som også markerer den sjøsamiske kulturens tilbakegang i fjorden.
Mikal Urheim belyste i 1995 en side ved gårdens historie som til da var lite allment kjent. Ved utskiftinga av gården Hellmofjord [Musken] i 1776, skal grensene innover i fjorden ha strekt seg helt til Hellmobotn. Den unge Ole Nisen, som fikk kongeskjøte på eiendommen i 1805, var trolig ikke en skolelærd mann, og forstod dermed ikke at staten utstykket hans eiendom i fjorden. Da Vasja-gårdene ble solgt på 1850-tallet hadde Ole Nilsen gått bort, og mulighetene for å forsvare gårdens eiendomsrettigheter var dermed begrensede.[2]
De første beskrivelser
Ettersom Vasja østre var uten permanente bosettere fram til 1830-tallet, er det lite skriftlige kilder å finne om gården før denne tid. I forbindelse med matrikkel-arbeidet i 1802, forklarte allmuen at ”Inner-Vasja” var en rydningsplass med mye tilhørende skog, som var egnet til fedrift. Verdien ble derfor satt til 15 riksdaler. I 1818 ble statens rydningsplass i Vasja på ny gjennomgått i forbindelse med matrikkelarbeid. Eiendommen var fremdeles umatrikulert og ubebodd. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at ”Inner-Vasja”, på samme måte som ”Ytter-Vasja”, kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Plassen forble ei uskyldsatt rydning, og ble tildelt proporsjonstallet 1 ½, noe som sammen med Vasja vestre var det laveste i Tysfjord.
Deling
I 1874 ble Vasja Østre formelt delt i to bruk, Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/1) og Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255/2).
Fotnoter
|
Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |
Koordinater: 67.847014° N 16.380139° Ø