Om Bergen kommune
|
Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
Anna Steineger (født Norman 28. september 1852 i Ølve, død 24. mai 1914) var lærerinne i middelskolen i Bergen, antageligvis Nicolaysens skole, og lokalpolitiker. Hun var datter av oberstløytnant Rudolph Grip Norman og Charlotte Lovise Norman, født Folkedal. Anna ble i 1876 gift med zoologen Leonhard Steineger (senere Stejneger), men ekteskapet ble oppløst i 1881. Hun står oppført som fraskilt i folketellingene for 1900 og 1910. Anna var aktiv i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Bergen for partiet Venstre. Les mer …
Wollert Johan Lyder Frich Foto: Norges gejstlighet i 1914
Wollert Johan Lyder Frich (fødd 1. januar 1843 i Bergen, død 10. juni 1929 i Fana) var son av bakarmeister David Frich og Christiane Benedicte f. Jordan. Han vart student i 1863 og tok teologisk embetseksamen 3. juni 1871. Han gifte seg i Bergen 26. mai 1872 med Charlotta Louise Christiane Stoltz (1849-1943). Frich var prest (”Lutheran Minister”) i Halfway Creek i Wisconsin, USA, frå 1872. I 1882 flytte han og familien attende til Noreg. Etter å ha vikariert i ledige sokneprestembete i to år, vart han 23. februar 1884 utnemnd til sokneprest i Jostedalen. Han kom til Jostedalen med kona og seks born 15. mai 1884. Det vart Frich som innvigde det nye skulehuset på Bjørk 9. januar 1886. Det fungerte òg som kommunehus. Frich sytte òg for å få dyrka opp ei myr ved Prestegarden, finansiert gjennom lån i Opplysningsvesenets fond. Frich og huslyden forlet Jostedalen 24. september 1890 etter at han vart utnemnd til sokneprest i Børsa i Sør-Trøndelag 31. mai same året. Les mer …
Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok. Foto: Riksarkivet
Aslak Harniktsson Bolt (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo av domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke diplomer. Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter Svartedauden. I 1432 fikk han framstilt Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på 1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant Nidarosdomen, for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i 1435 i Bergen og i 1436 i Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en frille. Les mer …
|
|
|
Se også
|
|
|
Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|