Forside:Nordhordland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane
KOMMUNE: Alver • Austrheim • Fedje • Masfjorden • Modalen • Osterøy • Vaksdal

Om Nordhordland
Nordhordland er eit distrikt i den nordlege delen av det tidlegare fylket Hordaland. Det omfattar sju kommunar: Alver, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal. Desse hadde til saman 45 838 innbyggjarar pr. 1. juli 2008, og eit areal på 2753 km². Tidlegare vart òg delar av Gulen kommune og bydelane Arna og Åsane medrekna til Nordhordland. Øygarden vart òg rekna med, men etter at den slo seg saman med Fjell og Sund til nye Øygarden kommune, reknast den gjerne ikkje med lenger. Den største tettstaden i distriktet er Knarvik, som er kommunesenter i Alver.

Saman med Midthordland inngår Nordhordland i regionen Bergen og omland.

  Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Selstøbuane var dei enaste bygningane som stod att etter nedbrenninga av bygda i 1942.
Foto: Commons-brukaren Cavernia

Telavåg er ei bygd på Sotra i Øygarden kommune. Staden hadde i 2022 rett i overkant av 600 innbyggjarar.

Telavåg er særleg kjend for represaliane etter ei trefning i 1942. Alle hus vart sprengt og brent, alle dyr ført bort og alle båtar senka. Av innbyggjarane vart alle menn mellom 17 og 60 sende til Sachsenhausen, der 31 av 72 døydde. Dei andre vart internert i Noreg inntil mai 1944. Telavåg er den einaste staden i Noreg som vart utsatt for så harde represaliar, og hendingane vart teke med som eitt av tiltalepunkta i Nürnbergprosessane. Hendingane i 1942 vert minna på Nordsjøfartmuseet, som óg fortel historia om Englandsfarten og Shetlands-Larsen.   Les mer …

Hosanger kommune vart oppretta i 1885 då Hammer og Hosanger kommune vart delt i tre. I 1909 vart Modalen kommune utskild frå Hosanger. Namnet kom frå tettstaden Hosanger. Kommunen dekka eit område som dels låg på Lindåshalvøya og dels på Osterøya, på både sider av Osterfjorden. I alt var arealet på 228 km².   Les mer …

Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann.
Foto: Anne Karin Jåsund

Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».

Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver.   Les mer …

Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her.
Birger Lærum (født 26. januar 1872 i Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull.   Les mer …

Birkeland-portrett fra 1890-åra. Bildet viser Ingeborg Mathiasdatter (1877-1967), gift Stenløs i 1900.
Erik J. Birkeland (født 10. februar 1841 i Masfjorden, død 28. juni 1921) var den første fotografen som etablerte seg i Molde. Han var sønn av Kari og Jon Johannesen Byrkjeland, gift med Laura Johansen (f. 1853 i Molde). De fikk to sønner og tre døtre. I 1910 bodde familien på Bjerkelidbakken i Molde. Birkeland kom fra Masfjorden i Hordaland til Molde som ung mann i 1867. Han hadde vært i Bergen, skulle bli kopperslager, tok svennebrev, men la bort metallarbeidet og gikk over til fotograflære hos fotograf von der Fehr i Bergen. Var den første fotografen som etablerte seg i Molde. 6.6.1867 averterte han i Romsdals Budstikke at «Fotografibilleder aftages paa Raadstupladsen til billigste Priser». Reiste atelier omtrent der hvor Parkveien 14 ligger i dag og drev firmaet til sin død i 1921.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1975: Utsnitt av nekrolog over Kornelius Bergsvik.
Kornelius Olai Person Bergsvik (født 18. mars 1889 i Austrheim, død 2. mai 1975) var Arbeiderparti-politiker og embetsmann. Han satt fire perioder på Stortinget, var statsråd i Nygaardsvold-regjeringen før krigen, og var deretter fylkesmann i Telemark. Kornelius Bergsvik var sønn av sønn av gårdbruker og fisker Per Knutsen Bergsvik (1849-1934) og Elsa Marie Monsdatter (1852-1919), og ble gift i 1925 med Berte Margrethe Selvik (1902-89).   Les mer …
 


 
Kategoriar for Nordhordland
 
Andre artiklar