Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon.
Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet Brevik– Stathelle. Les mer …
 Lannavegen sett østover. (2018) på Ulefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).
Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.
Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.
En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet « Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil. Les mer …
 Karl Andreas Hanssen. Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde. , født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde bolig og kontor i Storgata 46.
Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand. jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik i Ibestad kommune. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen). Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes. Les mer …
Murane er en godt bevart, 1,7 km lang strekning av den gamle veien som ble bygget i 1853 som forbindelse mellom Norsjø og Vestvannene ( Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) frem til Bandak-Norsjøkanalen ble åpnet mellom Ulefoss og Strengen i 1892. Veien gjorde det mulig å passere Vrangfoss og andre fosser og stryk mellom Norsjø og Flåvatn. På denne strekningen måtte all last på land to ganger; mellom Saltevje og Grotevje, og mellom Nomestrand og Eiestrand. Denne veien er et godt eksempel på eldre teknikker som ble brukt ved veibygging, med blant annet naturstensmurer og stabbestener. Da det ble demmet opp ved Hogga sluser ble den gamle veien satt under vann. Den nye veien er lagt over den gamle, men enkelte steder er det mulig å se deler av den gamle der den stikker lenger ut.
Mye av kommunikasjonen i Telemark foregikk vannveien, hjuldampere trafikkerte Norsjø med passasjerer og last og tømmer ble fløtet. Veien, slik den ligger der i 2009, ble ferdigstilt i 1892 og var lenge den eneste veien mellom Lunde og Flåbygd. Først på slutten av 1970-tallet ble den erstattet av en ny vei. Veien inngår i «Vegvalg», Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger – bruer og vegrelaterte kulturminner. Les mer …
| 
