 Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon. Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.
Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte Spedstad på Trømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.
Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet. Les mer …
 Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900. Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.
Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.
I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.
Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.
Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887. Les mer …
 Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv. ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i Spydeberg kirke på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for Spydeberg prestegjeld. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården store Løken. Der trådte sogneprest A.W. Dircks inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte. Les mer …
Torer Berger (født 14. august 1932 på Mysen, død 30. juni 2010 i Spydeberg) var tannlege og Høyre-politiker i Spydeberg. Berger var østfoldkommunens ordfører i perioden 1980-1987. Han kom inn i kommunestyret i 1967 og satt der helt til 2003. I tillegg var Berger kinosjef i Spydeberg fra 1966 til 1981. Han var aktiv fotballspiller og hadde flere tillitsverv innafor idretten. Berger var dessuten leder av Spydeberg bridgeklubb fra 1960. Les mer …
 Oberstløytnant Nils Christian Hals. (født 24. april 1758 i Eidsberg, død 27. juni 1838) var oberstløytnant og Fredrikstad festnings kommandant fra 21. mars til 4. august 1814. Som kommandant var det han som overga festningen 4. august 1814 til svenske tropper etter knapt ett døgns bombardement. Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon, Overkrigskommisjonen, ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Kommisjonen frikjente Hals i 1816, men regjeringen anket dommen til Høyesterett som i desember samme år dømte ham til døden. Derimot ble han allerede i februar 1817 benådet av kronprins Karl Johan, men ble fradømt sin militære stilling. Hals trakk seg nå tilbake til gården sin, Solberg i Trøgstad, hvor han døde i 1838. Les mer …
 Valdisholm fra nordsida. Fra Eidsberg herred, 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896. Valdisholm var en borg på den lille øya Valdisholmen i Glomma, i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune. Borgen har også vært kjent som Bjørneborgen.
Valdisholm i middelalderen
Borgen ligger på et sted som i middelalderen hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre Borgarsyssel. Borgen ble i Borgerkrigstida. Den ble holdt av baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, kanskje allerede fra 1208, eller fra omkring 1225 dersom borgen ble reist av Håkon IV Håkonsson. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der. Les mer … | 
