Forside:Nordfjord

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Gloppen • Kinn • Stad • Stryn
TIDLIGERE KOMMUNE: Hornindal

Om Nordfjord
Drakter frå Nordfjord og Søndelven. Tegna av Joachim Frich (1845)

Nordfjord er den nordlegaste delen av Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane). Historisk høyrde det meste av dagens distrikt Nordfjord fogderi, som var eit av dei tre fogderia i Sogn og Fjordane. Distriktet femner om kommunane Bremanger, Gloppen, Stryn og Stad, i tillegg til Vågsøy i Kinn kommune og Hornindal i Volda kommune. Utanom Hornindal grenser alle mot Nordfjorden.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Wilhelm Andreas Wexelsen
Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 27. februar 1922: utsnitt av nekrolog over Hjalmar Torp.
Hjalmar Torp (født 7. desember 1856 i Eid i Nordfjord, død 25. februar 1922) var ingeniør, utdannet i Trondheim og i Hannover. Han var i en årrekke ansatt i Kristiania kommune, hvor han var oppmålingssjef fra 1897 og reguleringssjef fra 1906. Hjalmar Torp var sønn av infanterikaptein Frederik Adrian Svenning Torp (1816–1869) og Gjerthrud Mathilde Ravn (1830–1876), og var gift med Marie, født Vaumund (1860-1946). Han var far til veisjef Alf Torp (1894-1969) og arkitektene Leif Torp (1897-1991) og Ernst Torp (1900-1988), og var bror av språkforsker Alf Torp (1853-1916).   Les mer …

Lærar og ordfører Nils Lyslo
Foto: Norske skulefolk, 1952
Nils Lyslo var fødd på Lyslo (gardsnr. 48, bruknr. 7) i Innvik i Nordfjord 30. januar 1900, og døydde på Bru i Sunnfjord 10. desember 1959. Han gjekk Volda lærarskule og var frå 1922 lærar i Åseral, før han drog til Lærdal og vart verande der til 1947. Han var ordførar i Borgund i 12 år[1] og hadde fleire andre verv.   Les mer …

Bauta reist til minne over Knut Gjengedal.
Foto: Annette Langedal Holme/Sogn og Fjordane fylkeskommune (2016)
Knut Andreas Gjengedal (født 17. oktober 1900, død 14. februar 1973) var ein lærar og forfattar frå Hyen i Gloppen kommune. Han budde i heimbygda si, Gjengedal, storparten av livet sitt. Han gifta seg i 1935 med nabojenta Eli M. Gjengedal.   Les mer …

Ole Steffensen Isene fotografert 1912.
Foto: Ludwik Szacinski (1912)/Oslo Museum.
Ole Steffensen Isene (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors.   Les mer …

Ungdomsbilete av Jacob Aaland. Fotograf ukjent.
Jacob Aaland (fødd i Innvik i Stryn kommune 27. april 1865, død på Sandane i Gloppen 18. oktober 1950) var lærar og lokalhistorikar. Med sine bygdebøker frå Nordfjord under samletittelen Nordfjord frå gamle dagar til no er han ein av dei som har hatt størst innverknad på utviklinga av innhald og form i denne sjangeren. Jakob Aaland verka som folkeskulelærar i 48 år. Fyrste stillinga etter lærareksamen var i Sigdal 1884-1886, så i Brevik 1887-1890, Kragerø 1891-1892 og frå 1892 til 1932 i Bergen ved Fortunen og seinare Lungegården skule. I åra 1914-1919 hadde Aaland statsstipend for å drive med bygdebokarbeidet, og var ute av skulearbeidet. I denne perioden heldt han til på Nordfjordeid, og var da redaktør i Fjordenes Blad. Jacob Aaland var Venstre-mann, og sat ei tid som representant i Bergen bystyre. Han hadde fleire tillitsverv i Bergen, mellom anna var han formann for Bergen lærersamfund.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Nordfjord
 
Andre artiklar
  1. Firdaposten 1959.12.11. Digital versjonNettbiblioteket.