Forside:Bydel Frogner

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE KOMMUNE: Aker KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Frogner Bydel Frogner er en av Oslos administrative bydeler. Området har sitt navn fra Frogner hovedgård, som gav navn til strøket Frogner. Noe av bebyggelsen fra gården ligger i Frognerparkens sørlige del. Bydelen ble opprettet 1. januar 2004, da de tidligere bydelene Uranienborg-Majorstuen og Bygdøy-Frogner ble slått sammen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Maleri av Andreas Lauritz Thune (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift. Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den. Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune (1848–1920), som skapte selve industribedriften.   Les mer … Ullern, Røa og Bygdøy Historielag er et historielag i Oslo. Laget arbeider med lokalhistorien i det Ullern kirkesogn og kommunale sogn som ble utskilt fra Vestre Aker sogn i Aker herred 1. juli 1906 og som omfatter Bygdøy, Ullern og Røa med Sørkedalen. Historielaget, som opprinnelig het Ullern Historielag, ble stiftet 14. mars 1994 og er tilsluttet Fellesrådet for Historielagene i Oslo og Landslaget for lokalhistorie. 15. september 2016 skiftet historielaget navn til Ullern, Røa og Bygdøy Historielag. Historielaget utgir medlemsbladet Langt vest i Aker fire ganger i året. Årboka Fra bygd til by kommer omtrent annethvert år.   Les mer … Petra Fougner. Foto: Ukjent/Asker bibliotek Petra Fougner (født Wiel 2. juni 1859 i Fredrikshald, død 17. mars 1941 i Oslo) var datter av trelasthandler, godseier og konsul for England, Andreas Melchior Gluckstad Wiel (1826-1900) og Grethe Constance Munster (1837-1879). Hun hadde fire søsken: Alette Petronelle (1856–1928), Caroline Marie født 1858, Mads født 1861 og Constance født 1866. Hennes mors foreldre var danske, og som sine søsken ble Petra 14 år gammel sendt til Nathalie Zahles pikeskole i København. Denne var regnet blant de beste i Norden. Her ble hun undervist i engelsk, tysk og fransk i tillegg til litteratur, historie, vitenskap og politikk.   Les mer … Statens lærerskole i forming i Cort Adelers gate 33, ark. Henrik Thrap-Meyer. Foto: Vidar Iversen (2011) Statens lærerhøgskole i forming, Oslo var en høgskole for formingslærerutdanning og husflid/kunsthandverk. Den ble etablert som privatskole under navnet Den kvindelige Industriskole i Christiania i 1875. I 1900 ble den overtatt av staten, og fikk navnet Statens kvinnelige industriskole i Kristiania. Den skifta så navn til Statens lærerskole i forming, Oslo i 1966 da også menn ble tatt opp som elever, og ble lærerhøgskole i 1981. I 1994 ble skolen fusjonert inn i Høgskolen i Oslo, fra 2011/2012 Høgskolen i Oslo og Akershus. Skolen ga kvinner en mulighet til å få en yrkesutdanning innen et fag der mange allerede satt på mye realkompetanse. Den ble et svært viktig utdanningstilbud for kvinner. Først sju år etter opprettelsen av industriskolen, i 1882, begynte Det kgl. Frederiks Universitet å ta inn kvinnelige studenter slik at man fikk et bredere tilbud for kvinner som ville ta utdanning.   Les mer … Frammuseet i 2008. Foto: Marcin Szala Frammuseet er et museum på Bygdøy i Oslo. Det er bygget opp rundt polarskipet «Fram», som er utstilt med sitt originale interiør. Museet skildrer også historiske polferder og polfarerne, spesielt Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen. «Fram» ble bygget i 1892, med et skrog som var laget spesielt for å tåle presset fra ismassene i polarstrøk. Skipet ble brukt først under Nansens ekspedisjon til Nordpolen 1893–1896, deretter av Otto Sverdrup 1898-1902, og til sist under Amundsens ekspedisjon til Antarktis 1910-12. Frammuseet ligger ved siden av Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki Museet.   Les mer … Norsk Folkemuseums merke er «Den norske løve» med hellebard etter forbilde i dalermynt fra 1600-tallet, et kjent motiv i norsk folkekunst og et symbol på museets riksdekkende virksomhet. Foto: Lars Roede (1990). Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i Gransherad fra 1797. Foto: James Cridland (2006). Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert 19. desember 1894 på initiativ fra Hans Aall, etter forbilde fra Nordiska museet i Stockholm, stiftet i 1872 av Artur Hazelius og utvidet i 1891 med friluftsmuseet Skansen. Dette hadde sitt forbilde i verdens første friluftsmuseum, Oscar IIs bygningssamling, etablert i 1881 på Bygdøy kongsgård. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I 1898 kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet Dronninghavn på Bygdøy, nabo til Kongsgården med Kong Oscars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger. Friluftsmuseet Utdypende artikkel: Bygningene i friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum Tomten på Bygdøy ble innkjøpt for å gi plass til det planlagte friluftsmuseet, som skulle omfatte bygninger fra alle landets bygder. Museet hadde allerede på forhånd begynt innsamlingen av hus fra bygdene, og de ble lagret på museumsområdet til de kunne gjenreises og åpnes for publikum i 1902. Tomten ble utvidet ved kjøp av ytterligere arealer fra Dronnninghavn, og i 1907 kunne museet også overta forvaltningen av Kong Oscars samlinger på Badstuebråten, som kongen etter unionsoppløsningen ga til den norske stat. Samlingen besto av fire gamle bygninger, en årestue fra Setesdal, en [[Telemark]-stue fra 1738, et middelslderloft fra Gudbrandsdal og et 1700-talls loft fra Telemark. I midten var Gol stavkirke blitt gjenreist i 1885. I 1914 ble tomten igjen utvidet, og «Gamlebyen» ble anlagt i 1915 for å gi plass til byhus fra hele landet. Men nærheten til den voksende hovedstaden gjorde at den bortsett fra to hus fra andre byer kom til å bestå av hus fra Oslo som ble revet for å gi plass til nybygg. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble bygningene rundt museets torg oppført i årene 1934–38 for å huse innendørs utstillinger. Rett før 1940 lanserte museet «15-tunplanen» for å gjenreise hele gårdstun fra like mange regioner, mens husene tidligere hadde vært samlet enkeltvis. Denne planen er aldri blitt fullført. I etterkrigstiden fortsatte friluftsmuseet å vokse. Spesielt kom det mange nye bygninger til «Gamlebyen», et resultat av byfornyelse i Oslo. Den siste tilveksten er leiegården fra Wessels gate 15, som ble gjenreist på museet 1999–2002 og har leiligheter som viser bymessig boliginnredning fra 1875 til 2000. Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum besto i 2008 av 155 bygninger flyttet fra forskjellige steder i Norge, som representerer byggeskikk fra middelalderen til moderne tid. Disse fordeler seg mellom en landsbygdseksjon, der de fleste bygningene kommer fra Østlandsdalene, og en byseksjon («Gamlebyen»), der de aller fleste bygningene kommer fra Oslo. Landsbygdseksjonen viser hvordan livet på landsbygda var fra omtrent for 300 år siden til omtrent for 150 år siden, og husene er gruppert inn i gardstun etter herkomststed, slik som Telemarkstunet og Numedalstunet. Noen av dem, som Setesdalstunet, viser hvordan et gardstun faktisk så ut i gamle dager, mens andre tun forteller mer om hvordan tidligere generasjoner av museumsfolk har ønsket å formidle historien. «Gamlebyen» er kanskje først og fremst kjent for de fem gjenværende bygningene fra Enerhaugen, men viser også byhus fra nåværende Oslo fra så langt tilbake som 1600-tallet. Tollbugata 14 er en fullstendig bygård oppført i utmurt bindingsverk, byggemåten som var den vanligste i Kvadraturen på 1600- og 1700-tallet, mens Wessels gate 15 fra 1865 har utstillinger som viser innredete leiligheter fra 1875 til og med 2002. I friluftsmuseet står også Gol Stavkirke, som er museets hovedattraksjon, særlig blant utenlandske besøkende. Historie Den første utstillingen ble åpnet i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. Ved «Museumstorget» ble den første utstillingsbygningen «Bybygg» oppført i 1914. I 1914 ble tomten utvidet, og man reiste en ny museumsbygning. På samme tid begynte innkjøp av hus til «Gamlebyen», et stort anlegg som ble reist rundt museumstorget i perioden 1934–1938. Det var planer om å lage femten komplette gårdstun som kunne vise byggetradisjoner fra hele Norge, men dette ble aldri fullført. I 1990 overtok folkemuseet store deler av de norske samlingene ved Nordiska Museet i Stockholm. Et nytt besøkssenter og nye magasiner stod ferdige til hundreårsjubileet i 1994. Frem til 1990 var museet en medlemsforening, men man gikk da over til å organisere det som en selveiende stiftelse. Medlemsforeningen gikk over til å bli en venneforening. Den har nå omkring 2000 medlemmer. I tillegg til samlingen på Bygdøy eier og driver Norsk Folkemuseum Norsk Farmasihistorisk Museum, Ibsenmuseet og Norsk etnologisk granskning, og det forvalter bygningene og parken på Bogstad gård gjennom en stiftelse. Siden 2004 har folkemuseet også forvaltet Bygdøy kongsgård med unntak av hovedbygningen og kongefamiliens private park. Fra 2009 er også Eidsvollsbygningen en del av Folkemuseet, og Norsk Maritimt Museum kom inn i stiftelsen i 2015.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Frogner     Kategorier for Bydel Frogner Bydel Frogner Bygdøy Norsk Folkemuseum Norsk Maritimt Museum Vikingskipshuset Frognerparken ingen underkategorier Frognerveien (Oslo) ingen underkategorier Hegdehaugen ingen underkategorier Jubileumsutstillingen 1914 ingen underkategorier Parkveien (Oslo) ingen underkategorier Pilestredet (Oslo) ingen underkategorier Pipervika Christiania Tivoli Ruseløkka ingen underkategorier Skarpsno (Oslo) ingen underkategorier Skillebekk (Oslo) ingen underkategorier Uranienborg ingen underkategorier   Mest lest Majorstuen (strøk) Schafteløkken Professor Dahls gate (Oslo) Meltzers gate (Oslo) Admiral Børresens vei Oslo sentrum (strøk) Bryggegata (Oslo) St. Sunnivas gate (Oslo) Valkyrie plass Bygdøy allé Sigyns gate (Oslo) Niels Juels gate (Oslo) Åsaveien (Oslo) Dronninghavnveien Langaardsløkken Bjørn Farmanns gate (Oslo) Skillebekk (vei i Oslo) Nordahl Rolfsens plass Hengsengveien Frølichs vei (Oslo) Bolette brygge Petra Fougner Filipstadeksplosjonen Valkyrie plass stasjon Solli (løkke) Karenslyst Dronninghavn Fredriksberg (Oslo) Killingen (Oslo) Ukrainas plass