Rolf Myrvang, mai 2004 Foto: Amund Nedland
Rolf Myrvang (født 19. april 1915 på Eidsvoll, død 30. juni 2004 i Larvik) var pølsemakermester, kjøpmann og disponent i Larvik Kjøtt A/L. Både faren og to av de eldre brødrene hans drev kjøttforretninger. Han jobbet tidlig hos sin far i butikken i Sundet på Eidsvoll og senere i kjøttforretningen til sin bror Edvard Myrvang på Mysen. En annonse i Aftenposten 15. mai 1941 førte til at han gikk i forhandling om å kjøpe kjøttforretningen til Charles Wallum i Nansetgata 11 i Larvik. Kontrakten ble signert 8. august og forretningen ble startet opp 15. august 1941. Han fikk Næringsbrev på kjøpmannshandel i Larvik stemplet samme dato. Han fikk svennebrev i pølsemakerfaget 14. juni 1946 og håndtverksbrev (mesterbrev) i Larvik den 20. desember 1946. Rolf kjøpte hele gården fra Gunnar Amundsen ved skjøte og kjøpekontrakt av 31. desember 1951. Etterpå ble det innredet til flere kontorer og butikklokaler og gården ble kjent som Myrvanggården.
Forretningen drev han selv ut 1967. Les mer …
Asgaut Steinnes, foto fra ca. 1935. Foto: Ukjent/Digitalt Museum/Oslo Museum
Asgaut Steinnes (født 11. oktober 1892 på Klepp i Rogaland, død 7. juli 1973) var arkivmann og historiker. Han var riksarkivar mellom 1933 og 1960. Asgaut Steinnes var sønn av bonde, lærer og kirkesanger Eirik Asgautsson Steinnes (1863–1910) og Sofie Marie Seland (1865–1939), og ble gift i 1917 i Asker med Gudrun Mauland (1894–1977). Han var far til blant andre motstandskvinna Sigrid Steinnes Løkse (1918–2008) og statsviteren Eirik Steinnes (1921-2000).Som Steinnes' hovedverk som historiker regnes Gamal skatteskipnad i Noreg i to bind (1930–33). Et annet sentralt arbeid er Mål, vekt og verderekning i Noreg i millomalderen og ei tid etter, fra 1936. Hans siste utgivelse var Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen (utgitt i 1974, etter hans død). Les mer …
Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926. Eidsvoll offentlige landsgymnas lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til Nasjonal Samling, og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.
Les mer …
Eidsvollsbygningen. Foto: Kjetil Bjørnsrud (2005)
Eidsvollsbygningen er bygningen Riksforsamlingen var samlet i under arbeidet med Grunnloven i 1814. Den står på Eidsvoll Verk, og ble reist omkring 1770. Den opprinnelige bygningen var det som i dag er den østre halvdelen. Rundt 1800 fikk den sitt nåværende utseende da Carsten Anker bygget den ut og tok den i bruk som verkseierbolig på Eidsvoll Jernverk. Samlet gulvareal er på mer enn 2000 kvadratmeter.
Det opprinnelige inventaret ble solgt da Anker gikk konkurs i 1823. Noe av det har siden kommet tilbake gjennom kjøp og gaver, men det meste av det som står i bygningen i dag er periodemøbler som er kjøpt fra andre steder. Les mer …
|