 Peter Birch-Reichenwald fotografert rundt 1875. Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem/Oslo Museum (født 29. november 1843 i Christiania, død 2. juli 1898) var jurist, embetsmann og Høyre-politiker. Han var blant annet statsråd i Emil Stangs regjeringer, stortingsmann og ordfører i Kristiania. Peter Birch-Reichenwald var sønn av statsråd og ordfører Christian Birch-Reichenwald (1813-91) og Jacobine Ida Sophie, f. Motzfeldt (1812–1880). Han var gift med Alette Marie, født Christensen (1849-1926). Søsteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen Jacob Jonathan Aars (1837-1908), en av grunnleggerne av den kjente Aars og Voss skole i Kristiania. Les mer …
 Tukthuset med gårdsplassen. (ca 1910) , opprinnelig Tugt- og Manufacturhuset, senere Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, var et tukthus som ble reist i Storgata i Christiania 1737– 1740 med Gabriel Bätzman som arkitekt og åpnet i 1741 som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-åra, og hovedbygningen ble revet i 1938.
Tukthuset lå i Storgata 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.
Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av Gabriel Bätzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Opprinnelig hadde midtgavlen ut mot Storgata en svungen utforming av tysk/nederlandsk type, men denne ble imidlertid tatt ned allerede i 1745.
Karl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i 1814, fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning. Les mer …
 Da dette bildet ble tatt en gang mellom 1915 og 1920, eide Zølga Tscherning Ruseløkkveien 6B, gården ytterst til høyre på bildet. (født 30. august 1857 i Christiania, død 30. juni 1929 ved København) drev handel og var gårdeier i Oslo.
Hun var datter av losformann Theodor Olsen (f. 1831) og Oline Karine Olsen. I folketellinga 1865 finner vi henne sammen med foreldrene og to yngre brødre i Revierstredet i Kvadraturen i Oslo. Det sto i tellinga fra 1900 at hun var gårdeier, og i Arbeiderbladet fra 1924 får vi en nærmere forklaring på dette. Den 19. september 1924 kom det nemlig et innlegg på trykk i spalten «Fra brevbunken». Det er signert «N.», og forteller av Zølga Tscherning var en gårdeier som håndheva «neveretten» i Ruseløkkveien 6B - adressa vi fant henne på i 1900 og 1910. Hun eide altså denne gården. I det anonyme innlegget hevdes det at hun i en årrekke har sjikanert «en frue og hennes sønn» som er leieboere der. Det kommer en rekke eksempler på overtramp og trusler fra hennes side. Les mer …
| 
