Forside:Gjøvik og Toten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.

Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten. Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann.

At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg.   Les mer …

Aasta Kjølseth
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Aasta Kjølseth (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne.   Les mer …

Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer …

Peter Rosendahl.
Foto: Ukjent, faksimile fra Studenterne fra 1888 (1913)
Peter Karl Johan Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård.   Les mer …

Dalborgen
Dalborgen.Wideroe.1951.jpg
Foto: Widerøe (1951).
Fylke: Innlandet
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 50 og 51
Bnr: 1 og 1
Dalborgen. Det nye våningshuset og låven.
(ca 1993)
Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.
(ca 1980)

Dalborgen er en gård i Gjøvik kommune, som består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. Eiendommen ligger langs Dalborgsvegen.

Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.
Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude>
Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930.
Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer.
Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng.
Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.

I år 1900 bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården.

Gården ble solgt til sakfører Adolf Skattum, siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.

I 1918 kjøpte forfatteren Andreas Haukland Dalborgen[1]. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren Johan Bojer at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»[2] Men Haukland klarte etter hvert ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i 1922.

Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til 1942 da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: Karl 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926). Lars giftet seg med Gudrun Onsrud fra Biri i 1948. Barna deres er Tor (født 1949), Bjørg (født 1955) og Per (født 1957). Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).

Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på denne siden.

På 1950-tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde Soltun. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun. Ruth var det siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.

Hanse Dalborgen.
Foto: fra Vardal Bygdebok som ble utgitt i 1930.
Steinalderøks som ble funnet på Dalborgen på 1950 tallet av Johan Fløttum. Datert av oldsaksamlingen ved universitetet til ca 1500-2000 f.kr.
Foto:

Kilder og litteratur

Referanser

  1. Andreas Haukland på Bokmålswiki
  2. Tor Hanseth, Andreas Haukland Liv og dikning, Vefsen kommune, Mosjøen 1972.
  Les mer …

Johannes Stubberud, fra Våre falne.
Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer …
 
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler