Hans H. Gaarder Foto: Oslo Museum
Hans H. Gaarder (født 17. april 1894 i Kolbu på Toten, død 24. mai 1960) var urmaker i Oslo. Gaarder var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på 1800- og 1900-tallet. Han hadde også flere verv i urmakernes foreninger, både på lokalt, nasjonalt og skandinavisk nivå. Han var sønn av Augusta (f. Holje) (1855-?) og Hans Nilsen Gaarder (1853-?). Familien forpakta garden Velt-Gran i Kolbu, der faren dreiv landhandleri i noen år. Les mer …
F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen
Totenås-aksjonen var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på Totenåsen i 1973/74. Konflikten oppsto da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvoll Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør Kjell Blegen og gårdbruker Oskar Adolf Flaterud som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Les mer …
Christian Andersen Oppegaard
Christian Andersen Oppegaard (født 6. april 1832 i Østre Toten, død 19. april 1896 samme sted) fra Totenvika var først husmann, men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker.
Bakgrunn
Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter Hørlandstajet, husmannsfolk under garden Hørland. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på Hammastad, et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av mjøsjakta «Nidaros», en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg.
Båteier og gardbruker
Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på Mjøsa. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til Hamar. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø». Les mer …
Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.
Bakgrunn
Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. Nissen på Rogneby i Østre Toten.
Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk. Les mer …
Nordli skole rundt 1950, Lundstein bak til venstre. Foto: Ukjent
Håkon Lundstein (født 1. mai 1908 i Etnedal, død 11. april 2001 i Østre Toten) var lærer. Lengst var han ved Nordli skole i Østre Toten. Han vokste opp i Etnedal i Valdres, som sønn av Martin (1872-1973) og Gunhild Lundstein (1886-1983). Også faren var lærer, og i tillegg ordfører, skribent og en kjent person i Etnedal. Håkon Lundstein tok lærereksamen på Hamar i 1934 og hadde dessuten utdanning fra jordbruksskole, håndverksskole og Norges Lærerhøgskole (1946/47). Les mer …
|