Ole Richter på et bilde fra 1880-årene Foto: Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker ( V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord. Les mer …
Logo, tegnet av Georg Opheim. Foto: Arne Langås.
Åsen Museum og Historielag i Levanger kommune ble stiftet 17. februar 1986. Lagets virkeområde er tidligere Åsen kommune, og hovedaktiviteten er todelt mellom historielag og museumslag. Laget har siden 2001 gitt ut Åsen Bygdekalender, en kalender med historiske fotografier.
Lagets formål er «å fremme og ivareta interessen for bygdas lokalhistorie og tradisjoner, samt samle inn og bevare gjenstander med lokalhistoriske og museale verdier». Medlemstallet har ligget stabilt på ca. 80 i flere år. Les mer …
Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd.
Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.
Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.
I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.
Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet. Les mer …
Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935) Foto: Ukjent
Lorents Støvra (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død?) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra ( 1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra. Les mer …
Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted Foto: Ukjent
Breide Samvirkelag på Vestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag Les mer …
|