Forside:Levanger kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • Trøndelag Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne Om Levanger kommune Levanger kommune ligger i Trøndelag fylke, og har navnet etter administrasjonssenteret Levanger. Tettstedet fikk i 1836 status som kjøpstad. I 1962 ble bystatusen tatt bort da Frol, Skogn og Åsen ble innlemma i kommunen. Dagens grenser kom på plass i 1964, da også Ytterøy ble innlemma i Levanger kommune. I 1997 beslutta kommunestyret å gi fornyet bystatus til Levanger. Det er tre andre tettsteder i kommunen: Skogn, Åsen og Ekne. Kommunen omfatter noen av fylkets beste landbruksområder, med en rekke store bruk. Korndyrking er viktig, men også svinehold og melkeproduksjon. Det er også omfattende og variert industri, med Norske Skogs avispapirproduksjon på Fiborgtangen som største bedrift.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hopla og Nydalens fabrikker i 1904. Foto: Henrik Mathiesen Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.   Les mer … Georg Ulrich Wasmuth. Ukjent kunstnar Georg Ulrich Wasmuth (fødd i Kristiansund 19. mars 1788, død på Ytterøya 16. oktober 1814) var offiser og eidsvollsmann. Foreldra var kjøpmann Christian Fredrik Wasmuth og Johanne Susanne Holck. Familien tilhøyrde eliten av borgarskapet i Kristiansund. Dei hadde i ein herskapeleg bustad på Innlandet, som kjøpmann Wasmuth hadde bygd kring år 1800. Vi finn dei der i folketeljinga 1801, foreldre med to søner og tre døtrer. Men firmaet gjekk konkurs i 1804. Den unge Georg Ulrich var da under utdanning ved Krigsskolen. Han byrja i teneste som korporal ved Nordafjelske skiløperbataljon, truleg i 1804, medan han framleis var kadett. Frå 1805 var han offiser og tilsett som fenrik ved 1. Trondhjemske infanteriregiment, 1. gevorbne grernaderkompani.   Les mer … Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag Paul Martinius Nossum (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902.   Les mer … Ole Berg. Foto: Forsvarets museer Ole Berg (født 7. oktober 1890 i Frol i dagens Levanger kommune, død 23. september 1968) var offiser. Han var under andre verdenskrig med på oppbygginga av Milorg og ble etterpå blant annet sjef for Hæren (1945-46) og Forsvarsstaben (1946-1955). Ole Berg var sønn av standartjunker og gårdbruker Gottvard Berg (1860-1940) og Gine Elise Olsdatter Ulve (f. 1866). Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien på Ulve i Hegle skolekrets, og den 20 år gamle Ole Berg er i tellinga titulert som «kadet».   Les mer … Hans Nissen Buck – Harstads første ordfører. Hans Gabriel Nissen Buck, født: 2. mai 1848 i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, døde 21. mai 1924. Distriktslege i Trondenes og Harstad, Harstads første ordfører 1904-1905. Han var sønn av kaptein og overinspektør Jørgen Mandix Buck (1814-1878) og Fredrikke Gerhardine Nissen (1822-1902). Nissen Buck studerte medisin fra 1867 til 1874 og åpnet egen praksis i Fredrikstad og arbeidet deretter i Stor-Elvdal, Sparbu, Stod og Egge fra 1878, i Undal fra 1885 og deretter til Trondenes. Til Trondenes kom han som distriktslege i 1895 og var med på de politiske grepene som førte til at Harstad fikk bystatus i 1904. Han bodde 2, etg. i Bach-gården på Torvet og ble valgt til byens første ordfører - for Borgerpartiet. Da Rikard Kaarbø døde i 1901, overtok Nissen Buck vervet som styreformann i Harstad Tidende. I 1906 forlot han Harstad og ble distriktslege i Levanger, og i 1912 ble han fylkeslege i Nord-Trøndelag.   Les mer … Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen) Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer …		Se også Bibliografi: Levanger kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Levanger kommune Levanger kommune Arbeidernes Mannskor (Levanger) ingen underkategorier Ekne ingen underkategorier Avisklipp fra Nordre Trondhjems Amtstidende ingen underkategorier Skogn ingen underkategorier Ytterøy ingen underkategorier Åsen (Levanger) ingen underkategorier Avisklipp fra Levanger-Avisa ingen underkategorier Avisklipp fra Nordenfjeldsk Tidende ingen underkategorier   Andre artikler Levanger kommune Munkeby kloster Odin Leopold Elnan Ytterøy Samvirkelag Skogn Alstadhaug kirke Levangersangen Sverre Bjerkan Ole Grønning Fritz Loyt Johnsen Paul Knoph Henrik Eddie Lars Peter Gill (1858–1921) Nikolai Jepsen Nils Torske Levanger fotomuseum Jelstrup Gunnar Strømsøe Levanger historielag Åsen Museum og Historielag Levanger lærerhøgskole Levanger Damekor Årbok (Levanger historielag) Lars Christophersen Steensem Ole Møen E.O. Fossum Bygdebok for Åsen/1 - tilleggsopplysninger Rolf Gaarde Emil Okkenhaug (1995–2011) Andreas Boghart Richter (1795–1868)