Landgård hotell med Høydalsmo sentrum i bakgrunnen.
Landgård hotell låg i Høydalsmo i Tokke kommune. Hotellet var i drift frå ca. 1920-1972. Alt i 1891 kjøpte Halvor O. Landsverk frå Kviteseid tomta som var utskild frå Nigard Ofte og tok til å byggje her. På 1890-talet blei det lagt fram forskjellige forslag for kvar Bergensbanen skulle leggjast, og eitt av forslaga var å leggje han gjennom Høydalsmo. Om dette var årsaka til at Halvor satte opp bygningen er usikkert, men det er ingen tvil om at den store bygningen vakte oppsikt i samtida. Då ein grosserar Ulrichsen frå Skien farta gjennom bygda då bygningen blei reist i 1890-åra, skal han ha bemerka; «Det var da svært til lang gård!». Dermed blei staden kalla «Langaard». Då sonen til Conrad Langaard, sjefen for Langaards Tobakksfabrikk, ei gong i slutten av 1920-åra kom køyrande forbi og såg skiltet med "Hotel Langaard" hengande på veggen, tok han tak i ein sakførar. Hotelleigar Halvor J. Ofte fekk brev frå ein advokat om at namnet på hotellet måtte endrast. Halvor sette inn ein «d» i namnet, og sidan heitte hotellet «Landgård». Les mer …
Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013)
Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer …
Torvhesje på Galtedalsmyran som høyrde til Nordistog Tveito i Lårdal.
Lårdal torvstrøylag blei truleg oppretta ei gong på byrjinga av 1900-talet. I rekneskapsprotokollen frå laget går det fram at eit "Torvstrøanlæg" blei starta i 1906. Anlegget var eit aksjeselskap, og i løpet av året vart det kjøpt 29 aksjer av 10 kroner. I den same protokollen ser det ut til at selskapet har endra namn til Eik torvstrøyfabrik i 1909. Anlegget låg ein eller annan stad i Lårdal i noverande Tokke kommune.Fylkesagronom Ambr. Sollid skreiv i 1909 at Lårdal hadde lite skikka mosemyr, og ein måtte reise langt for å finne egna myrer. Torva frå Lårdal blei turka på hesjer med eit tett tak over. Etter at den var tørr blei den transportert 2-3 kilometer til «rivehuset», der torvstrøriveren blei drive av vasskraft. Kvar dette anlegget låg er det i dag ingen som veit.
Torvstrøet blei oppbevart i rivehuset fram til det vart henta av gardsbrukarane. Grunna den lange transportetappa frå hesjene til rivehuset blei produksjonskostnaden høg samanlikna med produksjonen elles i regionen, og det er grunn til å tru at produksjonen ved anlegget ikkje varte spesielt lenge. "Torvstrømyren er neppe ovet 2 maal stor, men meget dyp", skriv Sollid, og seier det også fanst ein del privat torvstrøproduksjon i den gamle kommunen. Les mer …
Lårdal Fabrikker før brannen kring 1920.
Lårdal Fabrikker blei skipa i 1916. Fabrikken var ein trevarefabrikk som låg nede ved bryggja ved Bandak i Lårdal i Tokke kommune.Fabrikken blei skipa som eit lutlag av Jon og Kjetil Kleve. Interessentar teikna seg for ein eller fleire lutar av 250 kr, og med ein startkapital på 1/2 million tok dei til å byggje ein kraftstasjon i Lårdalsåi i 1916 [1], eit moderne sagbruk, eit høvleri, ein stor lagerbygning og ei dampturke. Kraftstasjonen var på 285 kW. [2] «Sagbruksbygningen hadde ei grunnflate på 400 m² og var bygd i to høgder med dobbel sagspindel, hunkappe og elektrisk turke i 2. høgd, klyvsag, dobbeltkante og høvelmaskin i 1. høgd. Fotutan ein lagerbygnad på 600 m² grunnflate høyrer det til anlegget ein snikkarverkstad [...].» [3] Les mer …
Simon Olaus Wolff (født 10. oktober 1796, død 11. desember 1859) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i Telemark. Wolff er millom anna kjent som diktaren av fedrelandssongen Hvor herligt er mit Fødeland. Les mer …
Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991)
Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
|